Eg har ikkje ønskja å vikla meg inn i debatten om den nye RSS-arvtakaren Echo, som nokon har starta. Eg har ikkje hatt noko tiltru til prosjektet, men har allikevel hatt eit lite håp om at noko godt ville komma ut av det. Håpet var lite verdt.
Tidligare har utviklarar av RSS-formatet, og ikkje minst RSS-verktøy har ein utrulig mangel på grunnleggande kunnskap om XML (språket RSSer bygd på), og resultatet har blitt noko som HTML-taggsuppa er sjølve himmelriket samanlikna med. Eg har tidligare prøvd å debattera emnet fleire gongar, men det vart berre so frustrerande at eg fekk direkte vondt inni meg berre av å tenka på saka. Derfor lova eg meg sjølv å halda meg langt vekk frå RSS-diskusjonar på veldig lenge. Det løftet har eg halde.
Men no vil ein tydeligvis gjenta alle feila med RSS i det nye prosjektet Echo. Eg orkar ikkje involvera meg serlig i denne debatten heller, av frykt for magesår og det som verre er, men vil iallfall seia meg heilt einig med Norman Walsh i hans innlegg: I’m just appalled.
Les gjerne òg kommentaren min nedst i innlegget hans for litt meir om kva eg meiner.
Jeg tror ikke Echo (eller hva det måtte ende opp med å hete til slutt) nødvendigvis handler om å gjøre alle tabbene fra RSS om igjen¹, som du f.eks. peker til output-escaping. Den foretrukne, anbefalte formen å levere innholdet i f.eks.
<content />
på vil altså være at innholdet skal være velformet XML.Slik situasjonen er i dag, har det vært umulig å tilby en fulltekst RSS2.0-feed med innhold som xhtml, uten å ty til abnormiteter i en slik sammenheng som CDATA², eller bli hudflettet av Dave Winer fordi feeden er «funky».
Dette handler altså om at spesifikasjonen, om den skal få noen anvendelse, bør inneholde et minimum av funksjonalitet for å kunne produseres av en del av dagens verktøy, samtidig som spesifikasjonen skal være entydig og mindre hjernedød enn f.eks. RSS 2.0 og XML-RPC.
Hvorvidt man selv ønsker å delta i arbeidet som skal lede frem mot Echo, er en privatsak, men jeg tror det blir umulig å ikke forholde seg til Echo i fremtiden.
¹ Det begynner med noe så enkelt som at man allerede tar hensyn til «prior art» som f.eks. Dublin Core.
² Ja, om du ser på mine fulltekst-feeder, så bruker de content:encoded, og CDATA, nettopp fordi halvparten av de aggregatorene jeg har tittet på ikke forstår xhtml:body. Fordi RSS 2.0 har vært underspesifisert og hjernedød.
Jeg er helt enig med deg om dette escaping-problemet i XML, Karl Ove. Derfor har jeg foreslått at vi istedet for å embedde CDATA eller escaped HTML, kun tillater wellformed XML i Echo, og istedet legger en referanse til alt som ikke er wellformed XML.
Dette forslaget har blitt nedstemt, da man må ha mulighet til å tyte inn gamle innlegg i Echo-formatet, om formatet i det hele tatt skal få livets rett og bli en mulig erstatter av de RSS-versjonene som benyttes i dag.
Poenget er ikke å gjøre de samme feilene som er blitt gjort i RSS, poenget er vel heller det motsatte; i hvert fall for min del. Jeg prøver så godt jeg kan å bidra med innspill som går på «smarte XML-strukturer», men det er ikke lett å nå gjennom til alle, av ulike grunner, sikkert.
Jeg har undret meg over hvorfor du ikke har vært med i denne debatten, og nå får jeg altså svaret. Om du velger å involvere deg eller ei er naturligvis ditt valg, men jeg må nå allikevel få lov til å si at «du er savnet». Vi kunne trengt et så kaldt og dyktig hode som ditt i dette prosjektet, da jeg føler at det er ganske mange bløthoder med, også. No offense, no names mentioned. 😉
Vi får se, håpe, tro og jobbe for at prosjektet blir så bra som mulig, og med ditt bidrag tror jeg at vi kan komme enda nærmere målet enn uten. Jeg har ingen tvil i min sjel om at Echo kan bli en mye bedre standard enn RSS, ene og alene fordi det ikke (foreløpig, i hvert fall) er noen som har private interesser i prosjektet som synes selvhevdelse er viktigere enn en god standard.
Du gjør som du vil, Karl Ove, men nå er du i hvert fall invitert. Velkommen skal du være.
Ei lita historisk oppdatering: Echo fekk til slutt namnet Atom, og vart ein god og gjennomtenkt standard.
Men ironisk nok brukar eg no RSS 2.0 her på bloggen, då dette er standard i WordPress, og eg har ikkje funne ut korleis eg kan endra det. Uansett ser det ut til å fungera fint i RSS-lesarar, so det er kanskje til å leva med likevel?