Eg har no lagt ut versjon 2010-05-11 av ordbanken, eit program for kjapt og enkelt oppslag i fullformsordlistene til Norsk ordbank. Det er ikkje so mange endringar i sjølve programmet, men fleire i fullformsordlistene, og det var på tide å få ut ein ny versjon.
I 1873 kom Ivar Aasen ut med Norsk Ordbog med dansk Forklaring, grunnlaget for det som seinare skulle verta nynorsk. Boka er tilgjengelig i elektronisk form på Aasentunet, i eit noko uhendig format (Microsoft Word). Men med nokre greie verktøy kan me gjera ho om til eit enkelt koda tekstformat, og med litt skripting få «Ivar Aasen rett i terminalen».
Eg har no lagt ut versjon 2009-08-10 av ordbanken, eit program for kjapt og enkelt oppslag i fullformsordlistene til Norsk ordbank. Denne gongen er det ikkje so mykje nytt, men nokre rettingar, endringar og nye funksjonar er det då.
Versjon 4.3 av skrivebordsmiljøet og programsamlinga KDE er no ute. Før var KDE både brukarvenlig og kraftig, og med denne versjonen har det i tillegg blitt skikkelig lekkert. Og nynorskstøtta er den beste nokosinne!
Eg har no lagt ut versjon 2009-07-05 av ordbanken, eit program for kjapt og enkelt oppslag i fullformsordlistene til Norsk ordbank. Denne gongen er det mykje nytt og flott, og her er ei oversikt.
Eg har no lagt ut versjon 2009-06-07 av ordbanken, eit program for kjapt og enkelt oppslag i fullformsordlistene til Norsk ordbank. Her er dei viktigaste endringane i denne versjonen.
Kva er fleirtal av ordet «forum» på nynorsk? Kva heiter «å late» i presens, preteritum og imperativ? Heiter det offisielt «ei appelsin», «ein appelsin» eller «eit appelsin»? Når du er ferdig med å lesa nokre bøker, er bøkene då «leste», eller er dei «lesne»? Tilsvarande, når du ein varm sommarkveld sit og nyt ei korg ferske jordbær, kva vil du seia jordbæra er etterpå? «Nytne»? «Nautne»? «Nøtne»? «Nytte»? Her er endelig løysinga: eit program for oppslag i fullformsordlistene til Norsk ordbank.
«Sør-peis»? Du les setninga om igjen. Og ein gong til. Kva er det dei meiner? Brått går det opp for deg; det var «sørpe-is» det var snakk om. Du har blitt offer for databasert orddeling. Her finn du fleire skrekkeksempel …
Ein hører gjerne folk uttala at noko vert «prikken over i-en», eller at ein har «gløymt å setta prikken over i-en». Dette kan oppfattast som feil, og her er grunnen.
Ein vanlig feil når det gjeld teiknsetting i norsk skrift er bruk av bindestrek i staden for tankestrek. Tankestreken har
ein annan utsjånad og funksjon enn bindestreken, men likevel vert dei to ofte forveksla. I denne artikkelen vert utsjånad,
bruk og tekniske problemstillingar diskutert.