no-bok og no-nyn var mellombelse kodar, før me fekk eigne kodar. Men dei er no «deprecated», og skal ikkje brukast.

Om ein godtar begge målformer (og anna norsk, eksempelvis tale) bør ein sjølvsagt ha med no i lista over språk ein godtar i nettlesaren. Norsk er ikkje i noko serstilling her. Om du for eksempel har en-GB vil du ikkje få sider på amerikansk, med mindre du i tillegg har med en.

En annen sak, er at kodene for bokmål og nynorsk kanskje burde være no-bok og no-nyn, for at en browser skal «forstå» at begge deler er akseptabelt for et menneske som forstår no. (Opera bruker disse kodene, men jeg tror ikke de har noen offisiell status?)

http://www.aftenposten.no/forbruker/helse.html

Men det som då blir verre, er å laga nye underkategoriar. Ein må bruka ein av desse:

http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/sars.html
http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/sars/

Og i begge tilfella vil ikkje «gå opp eit nivå»-strategien lenger fungera. Aftenposten har for øvrig fleire slike «djupe» kategoriar, som:

http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/eliteserien/

Alt dette snakket om underkategoriar minte meg forresten på ein litt morosam sak. NRK-nettsidene brukar «falske» kategoriar, slik at du kan få ein sak til å sjå ut som han kjem frå ein annan kategori enn han gjer. Du kan for eksempel presentera eit moroinnslag som ei seriøs innanriksnyheit, eller omvendt. Eksempel:

http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/2697442.html
http://www.nrk.no/innenriks/2720689.html
http://www.nrk.no/musikk/2648549.html
http://www.nrk.no/alltidmoro/2723795.html

http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/

peker dette på en underkategori under kategorien «forbruker». Undersidene her viser både teknologi og annet. At man intuitivt kan gå opp et nivå til kategorien over, er jeg enig i, men jeg mener det også vil gå like greit selv om man bruker etternavn der det er naturlig.

http://www.aftenposten.no/forbruker/helse.html
gjør at jeg regner med at kategorien over finnes på
http://www.aftenposten.no/forbruker/
på samme måte som jeg regner med å finne overordnet kategori ved å fjerne alt etter siste skråstrek med URLer som
http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/article.jhtml?articleID=537407
Puh!

Det er forresten veldig slitsomt å lese så mye kursivert tekst – så enten bør du endre den til noe annet, eller så bør jeg holde kjeft

Du har ei innvending om at kva teknologi som blir brukt på sida er avhengig av korleis tenaren er sett opp. Det har du rett i, og ein kan for eksempel setta tenarar opp til parsa både «.html» og «.php» som PHP. Men det er ikkje alle som har tilgang til funksjonar på tenaren for å gjera dette, og ikkje alle som har teknisk innsikt til å kunna gjera dette, so i praksis har me likevel problema ovanfor (brotne lenkjer).

Elles har me det estetiske med etternamnlause nettadresser. Det ser, synest eg, betre ut med adresser som ikkje sluttar på for eksempel «.php». Nettadresser er jo berre meint å identifisera resursar, og at dei liknar på filreferansar i nokre filsystem skal sjåast på som heilt tilfeldig. (Og kva er då poenget med å bruka filetternamn?)

Etternamnlause adresser er og meir logiske og funksjonelle. Sjå for eksempel på adressa:

http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/

Dette er helsedelen i Aftenposten. Her kan me kutta av siste leddet for å komma til forbrukardelen, som helsedelen er ein del av:

http://www.aftenposten.no/forbruker/

Det hadde ikkje gått om dei hadde brukt etternamn:

http://www.aftenposten.no/forbruker/helse.html
http://www.aftenposten.no/forbruker.html

Men merk at desse invendingane ikkje gjeld eller er gyldig for bilde og bilde-URI-ar.

Dette er hovudargumenta eg har mot etternamn i nettadresser.

Jeg er imidlertid helt enig i at URL-er ikke skal forandre seg! (Og URL-en til bildet over bør av den grunn skrives http://www.lassedahl.com/i/ellen_dcp_1745.jpg – for da har jeg full kontroll