<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
		>
<channel>
	<title>Innspel til: Kerning i fri programvare</title>
	<atom:link href="http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/</link>
	<description></description>
	<lastBuildDate>Mon, 06 Sep 2010 16:45:11 +0000</lastBuildDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.9.2</generator>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
		<item>
		<title>Av: Karl Ove Hufthammer</title>
		<link>http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2277</link>
		<dc:creator>Karl Ove Hufthammer</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 27 Jun 2005 09:57:11 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2277</guid>
		<description>No har eg eksperimentert litt meir på &lt;code&gt;microtype&lt;/code&gt;-pakken, og eg må seia at skriftutvidingsfunksjonen er noko av det råaste eg har sett. No vil eg aldri gå vekk frå LaΤΕΧ! Det er ingen andre av programma som kjem i &lt;em&gt;nærleiken&lt;/em&gt; av å gje eit so typografisk godt resultat.
</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>No har eg eksperimentert litt meir på <code>microtype</code>-pakken, og eg må seia at skriftutvidingsfunksjonen er noko av det råaste eg har sett. No vil eg aldri gå vekk frå LaΤΕΧ! Det er ingen andre av programma som kjem i <em>nærleiken</em> av å gje eit so typografisk godt resultat.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Karl Ove Hufthammer</title>
		<link>http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2276</link>
		<dc:creator>Karl Ove Hufthammer</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 23 Jun 2005 17:57:09 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2276</guid>
		<description>Me kan jo kanskje rekna ΤΕΧ som «[p]rogram laga for profesjonell utforming av trykksaker», som som nemnt alle støttar kerning. Men det er likevel ei grei presisering.
Som du seier, støttar ΤΕΧ (og no brukar eg faktisk dei greske bokstavane i namnet) kerning. Og innebygd støtte for ligaturar, samt dei avanserte ord- og linjedelingsalgoritmane, gjer dette til eit perfekt verktøy om ein ønskjer at sluttresultatet skal ha god typografisk kvalitet.
Margkerning hadde eg lest om før, men ikkje prøvd ut i praksis. No viser det seg at det er svært lett å få til (berre legg til &lt;code&gt;\usepackage{microtype}&lt;/code&gt;). Endå ein grunn til å halda seg til ΤΕΧ, altso.
Forklaring til dei øvrig lesarane: Margkerning går ut på å skubba nokre teikn litt utanfor margen, slik at det &lt;em&gt;ser ut&lt;/em&gt; som dei står kloss inntil.
Om me for eksempel har jamn høgremarg, vil teikn som har «lette» høgresider, som «-» og «,», og i mindre grad bokstavar som «w», lett sjå ut som dei står litt &lt;em&gt;innanfor&lt;/em&gt; margen, og at høgremargen altso ikkje er heilt rett. Med margkerning blir desse skubba litt ut, og høgremargen (og venstremargen) &lt;em&gt;ser&lt;/em&gt; rett ut. Om ein går heilt tilbake til Gutenbergs bibel, kan ein visstnok sjå dette trikset brukt.
Margkerning gjev høgare typografisk kvalitet på sluttproduktet, og er ein kjærkommen teknikk.
</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Me kan jo kanskje rekna ΤΕΧ som «[p]rogram laga for profesjonell utforming av trykksaker», som som nemnt alle støttar kerning. Men det er likevel ei grei presisering.<br />
Som du seier, støttar ΤΕΧ (og no brukar eg faktisk dei greske bokstavane i namnet) kerning. Og innebygd støtte for ligaturar, samt dei avanserte ord- og linjedelingsalgoritmane, gjer dette til eit perfekt verktøy om ein ønskjer at sluttresultatet skal ha god typografisk kvalitet.<br />
Margkerning hadde eg lest om før, men ikkje prøvd ut i praksis. No viser det seg at det er svært lett å få til (berre legg til <code>\usepackage{microtype}</code>). Endå ein grunn til å halda seg til ΤΕΧ, altso.<br />
Forklaring til dei øvrig lesarane: Margkerning går ut på å skubba nokre teikn litt utanfor margen, slik at det <em>ser ut</em> som dei står kloss inntil.<br />
Om me for eksempel har jamn høgremarg, vil teikn som har «lette» høgresider, som «-» og «,», og i mindre grad bokstavar som «w», lett sjå ut som dei står litt <em>innanfor</em> margen, og at høgremargen altso ikkje er heilt rett. Med margkerning blir desse skubba litt ut, og høgremargen (og venstremargen) <em>ser</em> rett ut. Om ein går heilt tilbake til Gutenbergs bibel, kan ein visstnok sjå dette trikset brukt.<br />
Margkerning gjev høgare typografisk kvalitet på sluttproduktet, og er ein kjærkommen teknikk.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Hans Fredrik Nordhaug</title>
		<link>http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2275</link>
		<dc:creator>Hans Fredrik Nordhaug</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 23 Jun 2005 11:45:13 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2275</guid>
		<description>Jeg ser du har utelatt alle de TeX-baserte programmene/formatene&#xa0;&#8211; LaTeX, ConTeXt osv. Hvis du bruker pdftex som maskin til disse formatene kan du også få «margin kerning», med mer.
Takk for en interessant artikkel.
</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg ser du har utelatt alle de TeX-baserte programmene/formatene&#xa0;&#8211; LaTeX, ConTeXt osv. Hvis du bruker pdftex som maskin til disse formatene kan du også få «margin kerning», med mer.<br />
Takk for en interessant artikkel.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Karl Ove Hufthammer</title>
		<link>http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2274</link>
		<dc:creator>Karl Ove Hufthammer</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 20 Jun 2005 19:53:20 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2274</guid>
		<description>Litt meir godt nytt: AbiWord støttar no kerning av dei nye OpenType-skriftene (ikkje TrueType-skrifter, den vanlige skriftstandarden) på Windows. Eg har ikkje testa på andre plattformer. Sjå kommentar og bilde i &lt;a href=&quot;http://bugzilla.abisource.com/show_bug.cgi?id=949#c14&quot; rel=&quot;nofollow&quot;&gt;feilrapporten&lt;/a&gt;.
</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Litt meir godt nytt: AbiWord støttar no kerning av dei nye OpenType-skriftene (ikkje TrueType-skrifter, den vanlige skriftstandarden) på Windows. Eg har ikkje testa på andre plattformer. Sjå kommentar og bilde i <a href="http://bugzilla.abisource.com/show_bug.cgi?id=949#c14" rel="nofollow">feilrapporten</a>.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Karl Ove Hufthammer</title>
		<link>http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2273</link>
		<dc:creator>Karl Ove Hufthammer</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 20 Jun 2005 19:02:37 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2273</guid>
		<description>For øvrig ser eg at eg var litt unøyaktig i teksten. Bokstavar &lt;em&gt;kan&lt;/em&gt; overlappa kvarandre utan bruk av kerning, ved at mellomrommet før/etter bokstavane er negativt (eller meir teknisk: at glyffen fyller meir enn glyffboksen). Men dette vert av naturlige grunnar berre brukt i svært liten grad. Viss bokstaven «V» hadde hadde negativt mellomrom etter seg, slik at han passa saman med ein «A», hadde han jo krasja med ein «L».
Den elegante skrifta i eksempelet har eit slikt negativt mellomrom (blant anna etter «K»-en). Men ho brukar òg mykje kerning.
</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>For øvrig ser eg at eg var litt unøyaktig i teksten. Bokstavar <em>kan</em> overlappa kvarandre utan bruk av kerning, ved at mellomrommet før/etter bokstavane er negativt (eller meir teknisk: at glyffen fyller meir enn glyffboksen). Men dette vert av naturlige grunnar berre brukt i svært liten grad. Viss bokstaven «V» hadde hadde negativt mellomrom etter seg, slik at han passa saman med ein «A», hadde han jo krasja med ein «L».<br />
Den elegante skrifta i eksempelet har eit slikt negativt mellomrom (blant anna etter «K»-en). Men ho brukar òg mykje kerning.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Karl Ove Hufthammer</title>
		<link>http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2272</link>
		<dc:creator>Karl Ove Hufthammer</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 20 Jun 2005 18:48:43 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2272</guid>
		<description>Flott! Det &lt;em&gt;heiter&lt;/em&gt; for øvrig «kerning» på norsk, ikkje «kniping». Kniping er det som i OpenOffice.org (same dialog) er omsett til «Tett», og gjeld større tekstmengder, ikkje vanligvis teiknpar. Tilsvarande heiter det som er omsett som «Utvida» sperring på norsk. Oppsummert:
Kerning: (Automatisk) minsking eller auke av mellomrom mellom spesielle teiknpar.
Kniping: (Uniform) minsking av mellomrom mellom teikn i tekst.
Sperring: (Uniform) auke av mellomrom mellom teikn i tekst.
Kerninginformasjonen ligg som tidligare nemnt innebygd i skriftene. For eksempel inneheld den mykje brukte Times New Roman (versjon&#xa0;3.00) 867&#xa0;kerningpar.
Kniping vert gjerne brukt i overskrifter, når ein ikkje har eigne skriftsnitt for dette. I tillegg &lt;em&gt;kan&lt;/em&gt; ein bruka kniping for å gjera teksten litt mindre, for eksempel viss det er eit par ord som ikkje får plass på siste linje på ei sida (då kan ein få plass til dei ved å knipa &lt;em&gt;heile teksten&lt;/em&gt; bittelitt).
Sperring vart før brukt i staden for kursiv. Og det ser forferdelig ut, so ikkje bruk det! No brukar me berre sperring i ord med store bokstavar, som overskrifter (det vanlige mellomrommet til store bokstavar er berekna for store bokstavar som står saman med små, og vert for lite når dei står saman med andre store bokstavar).
</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Flott! Det <em>heiter</em> for øvrig «kerning» på norsk, ikkje «kniping». Kniping er det som i OpenOffice.org (same dialog) er omsett til «Tett», og gjeld større tekstmengder, ikkje vanligvis teiknpar. Tilsvarande heiter det som er omsett som «Utvida» sperring på norsk. Oppsummert:<br />
Kerning: (Automatisk) minsking eller auke av mellomrom mellom spesielle teiknpar.<br />
Kniping: (Uniform) minsking av mellomrom mellom teikn i tekst.<br />
Sperring: (Uniform) auke av mellomrom mellom teikn i tekst.<br />
Kerninginformasjonen ligg som tidligare nemnt innebygd i skriftene. For eksempel inneheld den mykje brukte Times New Roman (versjon&#xa0;3.00) 867&#xa0;kerningpar.<br />
Kniping vert gjerne brukt i overskrifter, når ein ikkje har eigne skriftsnitt for dette. I tillegg <em>kan</em> ein bruka kniping for å gjera teksten litt mindre, for eksempel viss det er eit par ord som ikkje får plass på siste linje på ei sida (då kan ein få plass til dei ved å knipa <em>heile teksten</em> bittelitt).<br />
Sperring vart før brukt i staden for kursiv. Og det ser forferdelig ut, so ikkje bruk det! No brukar me berre sperring i ord med store bokstavar, som overskrifter (det vanlige mellomrommet til store bokstavar er berekna for store bokstavar som står saman med små, og vert for lite når dei står saman med andre store bokstavar).</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Gaute Hvoslef Kvalnes</title>
		<link>http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2271</link>
		<dc:creator>Gaute Hvoslef Kvalnes</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 20 Jun 2005 16:55:07 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2271</guid>
		<description>Jepp, kniping er slått på i min OOo 2.0 beta (1.9.110).
</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jepp, kniping er slått på i min OOo 2.0 beta (1.9.110).</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Lasse G. Dahl</title>
		<link>http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2270</link>
		<dc:creator>Lasse G. Dahl</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 20 Jun 2005 13:40:24 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2270</guid>
		<description>Jeg fant denne opsjonen aktivert i min OpenOffice.org&#xa0;2.0 beta&#xa0;&#8211; hvis det er det de kaller «Parkniping» på norsk.
En visuell kontroll tyder også på at det «knipes» her.
</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg fant denne opsjonen aktivert i min OpenOffice.org&#xa0;2.0 beta&#xa0;&#8211; hvis det er det de kaller «Parkniping» på norsk.<br />
En visuell kontroll tyder også på at det «knipes» her.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Marius Andersen</title>
		<link>http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2269</link>
		<dc:creator>Marius Andersen</dc:creator>
		<pubDate>Sun, 19 Jun 2005 22:55:28 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2269</guid>
		<description>OK, jeg skal medgi at det ser dystert ut. Men i feilrapporteringssystemet til OpenOffice kan man stemme på feilrapporter man anser som viktige. Så hvis vi på denne siden oppfordrer folk til å registrere seg hos OpenOffice og stemme på den tidligere nevnte rapporten, øker kanskje sannsynligheten for at problemet blir fikset i overskuelig framtid? (Eller kanskje jeg bare er litt for optimistisk igjen&#xa0;&#x2026;)
</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>OK, jeg skal medgi at det ser dystert ut. Men i feilrapporteringssystemet til OpenOffice kan man stemme på feilrapporter man anser som viktige. Så hvis vi på denne siden oppfordrer folk til å registrere seg hos OpenOffice og stemme på den tidligere nevnte rapporten, øker kanskje sannsynligheten for at problemet blir fikset i overskuelig framtid? (Eller kanskje jeg bare er litt for optimistisk igjen&#xa0;&#x2026;)</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Karl Ove Hufthammer</title>
		<link>http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2268</link>
		<dc:creator>Karl Ove Hufthammer</dc:creator>
		<pubDate>Sun, 19 Jun 2005 20:12:51 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://huftis.org/artiklar/kerning-i-fri-programvare/#comment-2268</guid>
		<description>Eg ser nok mindre optimistisk på situasjonen enn deg, Marius. Den feilrapporten er over to år gammal, og siste kommentar kom for godt over eit halvt år sidan. Det finst for øvrig ein &lt;a href=&quot;http://bugzilla.abisource.com/show_bug.cgi?id=949&quot; rel=&quot;nofollow&quot;&gt;feilrapport for AbiWord&lt;/a&gt; òg. Han er nesten fem år gammal.
</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Eg ser nok mindre optimistisk på situasjonen enn deg, Marius. Den feilrapporten er over to år gammal, og siste kommentar kom for godt over eit halvt år sidan. Det finst for øvrig ein <a href="http://bugzilla.abisource.com/show_bug.cgi?id=949" rel="nofollow">feilrapport for AbiWord</a> òg. Han er nesten fem år gammal.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>
