Joda – men på den annen side; en bokforfatter er gjerne opptatt av antall ord – det er noe vi webskribenter ikke trenger å bekymre oss om.

Karl Ove Hufthammer svarte:

Jo, absolutt. Å skriva for langt er nemnt som ein av dei sju nettsideskrivingsdødsyndene, og problemet er nemnt i omtrent alle «writing for the Web»-artiklar.

Joda – jeg sa ikke noe om at man ikke måtte skrive for langt, det jeg mente er at en roman, novelle, artikkel eller hva som helst på papir stiller visse krav til en forfatter utover innholdet, selv om haun slipper å bekymre seg om CSS.

For egentlig – hvis jeg skal være helt ærlig – så er egentlig målgruppa mi først og fremst meg selv …

Er ikkje heilt sikkert på korleis eg skal tolka dette, men eg tvilar på at du meiner det bokstavlig. Det er vel heller det at målgruppa er personar som liknar på deg (det vil seia, har same interesser som deg)? Og det synest isofall eg er heilt greitt.

Vel, det jeg mener med dette, er at bloggen min egentlig er en egotripp – den er ikke skrevet for å nå en bestemt målgruppe, egentlig. Den bærer mye mer preg av å være en dagbok enn en nyhetstjeneste.

PS! Hyggeleg om du set opp ein TrackBack, Karl Ove, har forsøkt å pinge deg …

Joda – men på den annen side; en bokforfatter er gjerne opptatt av antall ord – det er noe vi webskribenter ikke trenger å bekymre oss om.

Jo, absolutt. Å skriva for langt er nemnt som ein av dei sju nettsideskrivingsdødsyndene, og problemet er nemnt i omtrent alle «writing for the Web»-artiklar.

Bloggen min er nettopp det – min. Og det at ingen redaktør har godkjent den, og ingen typograf har sørget for at det er så leselig som mulig – det er litt av verdien med bloggen, det.

Nja, litt av verdien med bloggar er at dei er skrivne av uavhengige personar som kan skriva kva dei vil. Men eg vil ikkje seia at noko av verdien er at det er ingen typograf som kvalitetssikrar det heile; det er tvert imot ein av svakheitene med bloggar.

For øvrig. Når du har full friheit (innan lovens grenser) til å skriva kva du vil, har du etter mi meining dermed samtidig eit (sjølvpålagt) ansvar for at det du skriv er «godt» (med vilje ikkje nærare spesifisert).

For egentlig – hvis jeg skal være helt ærlig – så er egentlig målgruppa mi først og fremst meg selv …

Er ikkje heilt sikkert på korleis eg skal tolka dette, men eg tvilar på at du meiner det bokstavlig. Det er vel heller det at målgruppa er personar som liknar på deg (det vil seia, har same interesser som deg)? Og det synest isofall eg er heilt greitt.

Form og funksjon må gå hand i hand, men for bloggar meiner eg at innhaldet trass alt er det viktigaste.

Bok-analogien er forsåvidt riktig, men kor mange forfattarar er (eller bør vere) involvert i valg av skriftsnitt og papirtype?

Her har han eit poeng.

Joda – men på den annen side; en bokforfatter er gjerne opptatt av antall ord – det er noe vi webskribenter ikke trenger å bekymre oss om.
Det er også et poeng at webben består av mer eller mindre vellykkede sider med mer eller mindre vellykket innhold. Bloggene våre, eller i alle fall min, skal ikke være «korrekt». Nå legger jeg riktignok litt arbeid i å kode den riktig, men det er ikke alltid jeg lykkes med det, heller.

Bloggen min er nettopp det – min. Og det at ingen redaktør har godkjent den, og ingen typograf har sørget for at det er så leselig som mulig – det er litt av verdien med bloggen, det.
For egentlig – hvis jeg skal være helt ærlig – så er egentlig målgruppa mi først og fremst meg selv …

Å få folk til å forstå at validerende HTML ikke er det motsatte av pene websider er vanskelig. Svært vanskelig. Å få dem til å forstå at semantisk korrekte websider heller ikke er det, er enda vanskeligere. At CSS kan erstatte er det nesten ingen som skjønner, godtar eller vet.

Å undervise og informere om akkurat dette føler jeg er svært viktig å gjøre for alle som kjenner teknikkene og har erfaring på området. Jo fler vi er som tenner gresset, jo fortere vil brannen spre seg, og resultatet vil bli at vi får et WWW som mange fler kan få utbytte av, på utrolig mange flere måter enn i dag.